Parrotia persica er vanligvis en bakkeforgrenet busk som vokser til et mellomstort tre med en spredt, uregelmessig forgrening. Noen ganger også dyrket som et stammetre. Stammen er lysegrå med lilla-brune flekker og har flassende barkplater. Dette er spesielt dekorativt på eldre trær. Unge kvister har iøynefallende linser. De blanke bladene folder seg mørkt ut og er ofte skrå i formen, og den øvre halvdelen av bladkanten er uregelmessig bølget. Den viktigste prydverdien er høstfargen i røde, gule og lilla toner. Det er hovedsakelig eldre eksemplarer som blomstrer. Blomstene er ca. 2 cm store og skiller seg ut på grunn av de knallrøde støvknappene. I full blomst er den fortsatt nakne busken et uvanlig syn. Blomstringen etterfølges av ca. 1 cm store hornbrune frukter. Grunt og fint rotsystem.
light grey with purplish brown spots, branches olive brown
Blad
reverse ovoid to oval, green, purplish red edge, 7 -10 cm
Høstfarge
gul, oransje, rød, lilla
Blomster
small flower heads, red, February/March
Frukter
spiked capsule, approx. 1 cm
Torner
Ingen
Giftighet
vanligvis ikke giftig for mennesker, (store) kjæledyr og husdyr
Jordtype
well-permeable
Jordfuktighet
egnet for tørr jord, tåler kort flom
Belegning
tåler ingen belegning
Vinterherdighetssone
5a (-28,8 til -26,1 °C)
Vindmotstand
good
Andre motstander
motstandsdyktig mot frost (WH 1 - 6), kan tåle vind
Anvendelse
tretønner, tak hager
Form
klarestamme tre, fjæraktig tre, flerstammet tre
Opprinnelse
Northern Iran and Southern Russia
Tre med klar stammefjærete treFlere stammer tresur jordsandleirenæringsfattig jordtorvjordsandjordtåler ingen belegningmotstandsdyktig mot frost (WH 1 - 6)egnet for tørr jordtåler kortvarig oversvømmelsekan tåle vindflatet sfæriskrund/sfærisk2. størrelse, mellom 6 og 12 meterhalvåpen kronegrønnoransje/rødgjennomsnittlig voksendealle arterAttraktiv høstfargeikke-giftig (vanligvis)Kaprisiøs vekstlekeplass tre
Parrotia persica kan til slutt nå en høyde på 7 - 10 (12) m, avhengig av sted- og klimaforhold.
Parrotia persica er gjennomsnittlig voksende og kan til slutt nå en høyde på 7 - 10 (12) m, avhengig av sted- og klimaforhold.
Bladene til Parrotia persica blir gul, oransje, rød, lilla om høsten.
Riktig tidspunkt for å plante Parrotia persica er i løpet av dvaleperioden. I Vest-Europa kan Parrotia persica med rotballer generelt plantes fra midten av november til slutten av april, selv om dette sterkt avhenger av klimatiske forhold og tresorten.